En pame, 100-vis av fuglehjem

Lykke i egen bolig. Innflyttingsklar og det hele. Palmens stamme har 100-vis av innflyttingklare hulrom, som småfuglene vet å sette pris på. Lettvint og greit.
Nå er jeg ved Dødehavet, og nyter varmen. En liten stund stod gradestokken på 29, som jeg er veldig godt fornøyd med. Jeg var så heldig å ligge rett ved denne palmen her, og fikk kikket riktig god å fuglene som inspiserte sin nye bolig. Lykke for dem, og lykke for meg.

Blomstrer det ved Dødehavet?

Fra masada, Israel

I morgen setter jeg meg på flyet, for å være 3 uker ved Dødehavet. 3 uker med sol, varme og klimabehandling. Jeg vet dette er bra, jeg var der for nøyaktig ett år siden også. Her skal det hviles, og bygges helse, (for de som ikke vet, har jeg Me). Klimabehandling går ut på soleksponering, bading i dødehavet, bade i svovelbad, gjørmeinnpakning og medisink massage. Og solid oppfølging av leger og sykepleiere. (mer info vitohelse)

Saltrev i dødehavet

Så det kommer til å bli litt stille her inne på Hannes hage i ukene fremover. Men spørsmålet "blomstrer det ved dødehavet" kommer naturligvis til å bli besvart, og eventuelt dokumentert med bilder. Jeg vet svaret, vet du?
Måtte det i mellomtiden bli mildt og godt her hjemme, vi er vel snart overklar for hagesesongen?

Titt-titt, nå kommer jeg.

Så mye glede det gir å se disses må, grønne tuppene som stikker opp av snøen. Snøklokkene har bestemt seg for at nå er det på tide å våkne. I hagen vår er det mye snø, men akkurat ved snøklokkestedet vårt, har jeg måkt litt innimellom, og da det har vært varmegrader de siste dagene, har akkurat dette lille stedet i hagen blitt litt bart for snø. Stor glede!

Snøklokken har fått sitt norske navn ettersom den spretter opp rett etter at snøen er borte. Det er slett ikke uvanlig å se den stå i full blomst, med mye snø rundt seg.

Snøklokken, som er en løkplante, kommer opprinnelig fra Sør Europa. Den er en av våre tidligste vårblomster, og blomstrer fra slutten av februar til slutten av mars, alt ettersom hvor i landet man bor, og hvor mye snø man har.

Så blir det spennende å se om snøklokkene springer ut om noen uker, eller vi får mer kulde og snø.

En god fredag ønskes fra Hanne

X-faktor, Lammeøre

Å være i en hage stimulerer sansene, hage blir regnet som god terpi. Luktesansen, form og fargesansen blir stimulert, og med denne lille planten her, også berøringssansen. Alle planter kan jo røres ved, men denne roper etter å bli tatt på. Når man tar på planten, så er man ikke i tvil om hvorfor den har fått sitt navn: Bladene er tykke, lodne og bløte å ta på. Det kjennes ut som om man stryker et lite lam på ørene! Derfor har jeg da også plantet den slik at jeg kan sitte å kjenne på den, ved siden av min sitteplass i hagen.

Lammeøre er en lavtkrypende staude med tette bladrosetter.  I Kaukasus vokser den vilt. Lammeøre kan få blomster, og blomstrer da i juli-august, men det er ikke for blomstene man velger denne planten. Lammeøre trives både i sol og halvskygge, men den blir klart penest i full sol, da får den de fine sølvfargende filtlagene på bladene i  fullt omfang.

Jeg er svært glad i mine lammeører, og vet at denne platen vil jeg har flere av til våren. Selvfølgelig skal samtlige plantes ved steder vi sitter i hagen. 

Lammeøret er mitt bidrag til moseplassens X-faktor. Dette er siste påmeldingsrunde. Den 20.februar kan du selv stemme frem din favoritt hos moseplassen. 

X-faktor, orange

Det er så mye i hagen som er det beste jeg vet. Men det som alltid gjør meg varm om hjerte, og som jeg gleder meg like mye til, og over, er når valmuehavet mitt blomstrer. Det er en eksplosjon av farger, liv og glede. Store, deilige blomsterhoder, som nikker ved vind, og som lokker hundrevis av nektarsamlende insekter til hagen.

Blomsten og humlene er et vakkert par. Jeg kan ikke se meg mett på noen av dem. Så når valmuene blomstrer, flytter jeg ut på trappen, og blir sittende der å nyte synet og lyden fra blomstene.

Litt fakta om planten må med:
Planten har fasinert mange, og har blitt beskrevet i tekst i over 2000 år. Orientvalmuen vokser vilt i Midtøsten, og ble innført til Europa på begynnelsen av 1700-tallet. Planten er vakker store deler av året. Den har nikkende, dunete knopper som springer ut til oppsiktsvekkende store, silkeaktige blomster. Den har pent finfikete bladverk, som hos orientvalmuen er vintergrønt. Frøstanden er dekorativ, den kan bruke i buketter og dekorasjoner. orientvalmuen sprer seg selv lett fra frø.

I hagen har jeg 100 vis av orientvalmuer i orange, hvitt, lys og mørk rosa. 

Til slutt har jeg en liten filmsnutt som jeg tok av valmuene og humlene i hagen i fjor. Hør på den lyden, er det ikke fantastisk!

Orientvalmuen er mitt bidrag til Moseplassens X-faktor blomsterutgave, orange. Ta turen inn å se alle de flotte bidragene. Kanskje du har lyst til å være med selv?

Gråtrost

Så er det gråtrostens tur til å vise seg frem. Gråtrosten på foringsplassen vår er litt av en tøffing, den føler nok selv at den eier hele plassen, og er rask med å jage vekk andre troster som prøver seg. Mindre fulger enn seg selv bryr den seg ikke om, så de får være i fred.
 Så begeistret er den over å være ved foringsplassen, at den ofte tar seg en lur i treet, før den spiser videre. Ikke er den skvetten for oss heller. favorittmat er epler og meiseboller.

X-faktor, lilla

Kattemynte er en av hagens enkleste og mest takknemmelige stauder. Den blomstrer fra midten av juni og til frosten kommer. Den kommer opprinnelig fra Mellom-Europa, Vest- og Sentral-Asia. Arten har vært dyrket i Nord-Amerika, og har nå naturalisert seg der, likeså på mange andre steder i verden med temperert klima. Kattemynte har vært innført også til Norge og tidligere blitt dyrket som medisinplante, men brukes nå hovedsaklig som hageplante.

Den er  best kjent for sin egenskap til å fremkalle en rus hos katter. Derav navnet. Blomstene er enten helt blå, lilla eller hvit-rosa. 

Humler, bier og sommerfugler er også glad i planten, det svirrer av ivrige nektarsamlere rundt den fra morgen til kveld.

At kattemynte også har blitt brukt, og brukes fremdeles i naturmedisin visste jeg ikke før jeg startet å undersøke mer om planten. I Urtekildens planteleksikon står bla dette:

Kattemynte har i lang tid blitt benyttet som medisin. Planten samles når den står i blomst om sommeren og høsten. Plantematerialet tørkes for ekstraksjon av oljen, eller det brukes fint opphakket til tabletter, kapsler, flytende ekstrakter, tinkturer eller pulver. Når plantematerialet er tørt har det en skarp, balsamlignende smak og en kraftig og skarp duft som minner om sitronmelisse. Tørket kattemynte brukes ellers til urtete, gjerne sammen med andre urter. Siden hovedvirkestoffet i urten er en eterisk olje må trekke under lokk, og aldri koke, for da forsvinner det meste av den medisinske effekten til teen. Tørkede blader av kattemynte kan anvendes som fyllstoff i tøyleker for katter, som elsker lukten av kattemynte. Friske unge blad kan plukkes og brukes i mat. Kattemynte  har en skarp smak og en kjølig og tørr natur. Urten virker avkjølende, svettedrivende, febersenkende, avslappende, beroligende, angstdempende, søvndyssende, nervestyrkende, krampeløsende, smertestillende, urindrivende, antiseptisk, astringerende (sammentrekkende), sårhelende, fordøyelsesfremmende, mageregulerende, stoppende ved diaré, demper tarmgassproduksjonen, svakt menstruasjonsdrivende, magestyrkende, slimløsende og hostebefordrende. 

Utvortes kan man smøre inn hodebunnen med et uttrekk mot hodebunnsirritasjon, og bladene og blomstertoppene kan moses til et grøtomslag som legges på blåmerker, hemoroider, kutt, saktehelende sår, skrubbsår, skader, insektstikk, hudirritasjoner, gikt og leddbetennelser. Kombinert med andre urter som nellik og sassafras var kattemynte tidligere brukt ved tannpine.

For meg er kattemynte kun til fryd for øyet, men jeg synes det er artig å vite om plantens egenskaper. Det jeg kan skrive under på, er at kattene mine, og forøvrig kattene i hele gaten, er veldig glad i denne planten. De gnir seg i den, spiser den og ruller seg i den. Kattemynten tåler fint slik røff behandling, og reiser seg fint etter å ha blitt ligget på.

Kattemynte er mitt bidrag til Moseplassens X-faktor lilla. Om du synes innlegget virker kjent, er det fordi mye av teksten er hentet fra et tidligere innlegg jeg hadde om kattemynten. En god ting kan sies sies for ofte. Gå inn til Anne på Moseplassen og se på alle de vakre, lilla deltagerne. Kanskje du vil delta selv?

Solskinnsdag

-12 og solskinn, og hagen glitrer i snø. Det er et vakkert syn. Primekrystallene som henger i morelltreet er dekket av rim, og funkler i solen.

Kjøkkenhagen ligger nedsnødd, og i drivhuset er det iskaldt. Utrolig at det om knappe to måneder vil være igjen hagesesong, og full aktivitet i drivhuset og kjøkkenhagen. Det skal få ligge der i ro, og hvile seg til våren kommer, og jeg kan drømme meg vekk, til hvordan det vil bli om få måneder.

Lørdagshilsen Hanne

X-faktor, Rød

For en fasinerende staude! Det er litt rock`n roll over denne.

Deilig rød, struttende og vekstvillig, med karakteristisk duft. At den er både medisinplante og urt gjør den ekstra spennende. 


"Hestemynte har tradisjonelt blitt brukt som medisinplante. Bladene brukes til å lage te som sies å ha en god effekt på mageproblemer, feber og søvnløshet. For å få full effekt bør bladene trekke i kokende vann i minst ti minutter. Ved siden av sin medisinske effekt er Hestemynte også brukt til å lage potpurri og parfyme. På grunn av sin sterke blomsterfarge god duft tiltrekkes også biene av denne flotte stauden. En kan også bruke kronbladene i salater, grønnsaksretter, pasta, fiskeretter, olje og eddik. Da kan en kutte blomstene med en gang de har åpnet seg, men de kan også brukes tørket da kronbladene beholder farge og formen lenge."

Hestemynten er mitt bidrag til moseplassens X-faktor rød. Takk Anne, for all gleden du skaper ved bloggen din, og ved X-faktor. Dette trenger vi i en kald februar.

"Å eg ser på deg, og du ser på meg"

"Å jeg ser på deg og du ser på meg
å hei, og hei, å hildrande hei
ko ille du no ha narra meg.

 Å eg lær åt deg og du lær åt meg
å hei, og hei, å hildrande hei
ko ille du no ha narra meg."

LileVenn inne på sin fast plass i vinduskarmen, kikkende ut på hagens fugler. Og en av dem, den tøffeste av dem alle, en liten blåmeis, satt lenge på motsatt siden av vinduet. Katten skrape, og fuglen hakket på viduet, og jeg løp etter kameraet. Jeg rakk å ta ett, uskarpt bilde av hendelsen, men, som min mann sier, til tross for bildekvaliteten, "dette luktet det blogginnlegg av".

Og det ble det.

Måtte alle få en fin torsdag!

Hanne