Stålorm,- en øgle

For et hageliv! Jeg synes det er så kjekt å få besøk i hagen av alle slags gjester, og svært fornøyd ble jeg da denne stålormen dukket opp ved siden av meg på solplassen. At den var tålmodig nok til å bli fotografert og studert er et ekstra pluss. Og hva jeg lærer gjennom besøkene i hagen. For selvfølgelig måtte jeg finne litt informasjon om stålormen etter dette besøket, og av det lærte jeg mye.
Stålorm blir også kalt sleva eller sleve. Selv om den mangler bein er den ikke en slange, men en øgle!

At det er en øgle sees ved  at den har øyelokk som kan åpnes og lukkes, det kan ikke slangens. Dessuten har slanger alltid bare én rad med skjell under buken, mens øgler har flere, slik som stålormen.

En stålormjente.

Stålormen blir opptil 40 - 46 cm lang, og er stålgrå eller kobberbrun. På grunn av at den har beinplater i huden under skjellene er den stiv i bevegelsene. Hannen er som regel ensfarget grå, mens hunnene er lysebrune med mørkere sider, og en mørk stripe langs ryggen. En sjelden gang kan en se eksemplarer med blå flekker.

Denne har mistet haletippen sin.

Stålormen kan slippe fra seg halen om en fiende angriper. Fiende kan være rev, rovfugl, pinnsvin, kråke, skjære, grevling eller katt, ja mine to katter er svært glad i å jakte på stålorm.

Selv er den glad i å spise meitemark og snegler. Den jakter i skumringen og på natten, og gjemmer seg på lune steder om dagen. Den føder unger i august- september, altså den legger ikke egg som slanger gjør.


Også er den helt ufarlig. Takk for besøket, kom gjerne igjen!

Ny uke, ny hagefavoritt- Syrin

syringa vulgaris Sensation

Med den fantastiske varmen vi har hatt den siste tiden, har syrinenen ekspodert i sin farge, duft og skjønnhet.  Og jeg er så heldig å ha 6 av dem i hagen.

syringa vulgaris Edward J. Gardener

Visste du at syrinene kommer fra fjellområdene i Sørøst Europa og Asia, og ar den første gang ble "oppdage"t av en botaniker da han  besøkte Tyrika i 1546?  Der ble den kalt for "lilac".

 Det botaniske slektsnavnet syringa er gammelt og kommer fra navnet Syrinx.
Syrinx var en nydelige nymfe som ble begjært og jaget av skogsguden Pan. Historien forteller at hun ble omskapt til et sivrør ved vannkanten for å unngå sin forfølger. Frustrert skar Pan røret av sivet og brukte det til en panfløyte. Slik ble Syrinx Pans for evig.
Og navnet brukes videre i dag, stemmeorganet til fugler kalles nemlig syrinx.

syringa vulgaris Ludwig Spath

Syriner er lettstelt, har få sykdommer, og tåler kulde godt. Faktisk vanntrives de om det blir for varmt.
Den lever lenge, det er ikke uvanlig å finne syriner som har 100-150 år gamle på eldre husmannsplasser.

Det blir mer syrinstoff i bloggen i dagene som kommer, dette er en spennende plante, klart det måtte få bli denne ukens hagefavoritt!

Den aller første

Den aller første, av hagens hundrevis av valmueknopper blomstrer. Snart får hagen sitt valmuehav.

Haven som jeg kalte min

Haven som jeg kalte min
Den hadde ingen hvitmalt grind
den haven som jeg kalte min.
Den manglet både busk og tre
og rosehekk og blomster med.
Den var så fri for den slags pynt
den hadde gress
men det var tynt.


Her stengte intet jernstakitt,
her lå mitt rike, frelst og fritt.
Min barndoms have ... Sannt og visst
en østkantløkke grå og trist,
men over den var himlen blå,
et hav av blått så langt jeg så.

Der grodde i den tørre sand
en stor og gylden løvetann.
Så uglesett som slik en er,
mig blev den som en venn så kjær.
Her stod den i den magre muld
og strålte skjønnere enn gull!

Her blånet mine drømme frem,
å - gud bevare og velsigne dem!
Her bygget jeg i håp og tro
min barndoms høie himmelbro.
Og kall det kun et fattig land
-her vokste dog en løvetann.

Den brennte sig i barnets sinn
med gyldenrøde flammer inn.
En armodsblomst i mager muld
-dens glans var som det røde gull.
En løkke, - sten og sot og sand
-og dog ... min barndoms lykkeland! 
Arne Paasche Aasen


Et nydelig dikt , hvor første vers ble skrevet på et bursdagskort til meg. Tok ikke lange stunden, før noen på facebooksiden til Hannes hage kom med både forfatteren og resten av diktet til meg.

Dompapen hekker, og jeg har funnet litt info.

Den flittigste gjesten i hagen, det iøynefallende dompapen.

Ikke bare en, eller to, men opp til 8 dompaper på en gang er det i hagen, flest gutter, og to-tre jenter. De storkoser seg med solsikkefrø, sitter i trærne og renser nebbene sine, eller "synger" på sangen sin. Jeg opplever at sangen er annerledes nå enn i vinter, nå synes jeg den ofte ligner på lyden fra en hageport som er litt rusten i hengslene og som har en knirkelyd.

 Nå er det hekketid for dompapen, som for de aller fleste fugler. I april-mai legger dompaphunnen 4 til 6 egg. Eggene er lyseblå med mørke flekker. Eggene ruges i 12 til 14 dager før de klekkes. Ungene mates med insekter, edderkopper og snegler. Foreldrene koser seg med mat fra foringsstasjonen vår. Vi trenger ikke være redd for at ungene får feil føde ved at vi mater året rundt, foreldrene får lettere tilgang til sin mat, og kan bruke større tid til å finne riktig føde til ungene.

Etter 14 til 18 dager forlater ungene reiret, men foreldrene mater dem en stund etter dette. Hadde vært moro å få besøk av dompapunger i hagen! Det er ikke uvanlig at dompapen får 2 kull i året. Jo lettere den har tilgang på mat, dess større sjanse er det for at det blir flere ungekull.

Fylte eller store, lyse eller mørke- vakre tulipaner

Et innlegg med bare bilder, på en varm og skjønn onsdag.

Tusenfryd, håp og uskyld

Sart, vakker og yndig. Blomstervillig fra april til snøen kommer, og sprer seg lett. Hva mer kan man ønske?

Tusenfryd er en villplante, som i den senere tid også et blitt foredlet og selges som stauder. Villplanten minner om prestekrage, og er ofte å se i plenen, eller i grøftekanten. Det botansike navnet er belis perennis, og belis betyr vakker.
Til en slik vakker plante, er det også skjønne historier knyttet til den, John Myhre har bla skrevet om den ville tusenfryden.
Jeg gjengir litt av historien her, som jeg igjen har hentet fra Naturfakta sin side.
Det er sagt om at då blomane si dronning, rosa, hadde bursdagsselskap kom dei andre for å gratulere. Alle blomane kom og bøygde seg for rosa. Berre ein liten blom var så beskjeden at han ikkje våga seg fram - den syntes den var så mykje dårlegare kledd enn dei andre. Han viska for seg sjølv eit ynskje om lykke og alt godt. Ein svak vind førte orda til rosa, og ho såg den lille blomen og spurde kva den heitte. Han svarte at han heitte gåseurt, og at kjolen min er ikkje så fin. Då sa rosa at kjolen din er kvit og rein, utan ein flekk, og mellom blada ser eg hjarta ditt, som skin som gull. Frå no av skal du heitte "Tusenfryd", for du er tusen gonger vakrare enn dei andre. Då vart den lille blomen raud av glede, og sidan det har blomen vore raud på tuppane av randblomane.

Tirsdagshilsen fra Hanne.

Ny uke, ny hagefavoritt- Prydplommetre

Kjært barn, flere navn; prydplomme, blodplomme, dvergprydplommetre, og på latinsk Prunus x cistena.

Det blomstrer i mai med mange små, lyserosa blomster. Bladverket er rødt. Den vokser langsomt, ferdig høyde er 2-2,5 meter. Treets krone er fyldig som utvokst. Herdighetssone H4.

Vi valgte treet til hagen først og fremst for dens nydelige farge på bladene.
Og vakkert er det, ikke rart dette måtte få bli denne ukens hagefavoritt.

epletreblomstring

I det plomme og morelltrær i hagen har avsluttet sin blomstring, starter det vesle familietreet vårt med epler å blomstre.

Det kanskje aller vakreste frukttreet når det blomstrer, større blomster enn på morell og plomme, rosa knopper og hvite blomster.

Velkommen til matfatet, hagens insekter, kos dere nå med pollen, slik at det blir deilige epler til høsten.

Kjenner du humlefluen?

En svært vanlig gjest i hagen min, men først nå har jeg fått greie på hvem det er, en stor humleflue.
Fra Wikipedia har jeg hentet dette:
Stor humleflue, Bombylius major Linneaus, er vår vanligste art, den er den største av humlefluene, som er mellom 9 og 16 mm. Den finnes påØstlandet, rundt kysten, nordover på Vestlandet tilTrøndelag. Bombylius-artene har en lang fremoverrett sugesnabel (munn), de flyr til og med omtrent som en humle, i litt store sirkler, fra blomst til blomst, for å suge nektar. Den står ofte stille i luften som en kolibri og suger nektar. Stor humleflue flyr tidlig om våren, når de første hestehovene blomstrer. Den er parasitt på en solitær bie i slekten Andrena (Apiodea, Hymenoptera). Den leter opp biens larvekammer der den skal legge sine egg. Humlefluen legger egget ved siden av. Til å begynne med lever humlefluelarven av det forråd av pollen som bien har lagret som larvemat. Etterhvert spiser den bielarven. Den overvintrer i larvekammeret som puppe og klekkes straks de første solstrålene varmer om våren.

Litt av en røver dette her, hjelpsom med bestøving, men en trussel for bier og humler. Og det er jo akkurat slik naturen er. Jeg ønsker fluehumlen velkommen til hagen, sammen med humler, bier og andre venner.